Namsvatnet sett fra nordøst. Foto: Knut Brenne

”Når vi tar av riksvei 773 og starter på ferden til Namsvatnet starter en reise i naturskjønne omgivelser som kan ta pusten fra deg”. 
Les Lars Arne Krukhaugs berättelse om området.

Historikken.
For over seksti år siden var det å regne som tre vatn som i dagligtale ble benevnt Stornamsvatnet, Midtivatnet og Sørvatnet. Vatnene var skilt med sund og sundet mellom Stornamsvatnet og Midtivatnet var så grunt og smalt at det var nivåforskjell mellom vatnene og strøm i sundet. Men i begynnelsen av femtitallet ble det gitt konsesjon til oppdemming av Namsvatna slik at de fløt sammen til ett stort vann.
I konsesjonen ble det derfor gitt tillatelse til en oppdemming på hele 14 meter! Dette fikk alvorlige konsekvenser for både reindriftsnæringen og de som bodde og levde av jordbruk rundt Namsvatna.

De første tiårene tjente Namsvassdammen som reguleringsdam for fossekraftverkene nede i Namsen. Men allerede før 1920 forelå det en skissert plan over det som er gjennomført av regulering i Røyrvik i dag.
Da denne planen ble realisert på begynnelsen av sekstitallet endret bruken av Namsvassdammen seg til å holde på vannstanden i Namsvatnet og regulere minstevannføringen til Namsens øvre deler.

Veien til Namsvatnet.
Når vi tar av riksvei 773 og starter på ferden til Namsvatnet starter en reise i naturskjønne omgivelser som kan ta pusten fra deg. Våtmarksområdet rundt Øver-Vekteren er kjent for sitt tallrike innslag av fugle- og planteliv. Artsmangfoldet er stort og enkelte arter er å finne på rødlista over truede arter.
Området er definert som naturreservat slik at ferdsel og opptreden i faunaen er begrenset. Men hvis man opptrer varsom og i tråd med vernereglene byr dette området på unike naturopplevelser.
Videre innover mot Namsvatnet kommer vi til Vekteren. I gamle tider sto en på ”Kaukartangen” og ropte etter båtskyss når en skulle innover mot Namsvatnet. Nå er det heldigvis enklere. En terskel deler nå Vekteren slik at ferden inn mot gården Vekterlia er noe enklere. Vekteren er et godt fiskevann og i Vekterlia har de lagt til rette for det gjennom utleie av både husvær og båter.

Skånaliseter gårdsysteri.
Videre mot Namsvatnet passerer vi Skånaliseter, et moderne gårdsysteri i Røyrvik.
Plassen er opprinnelig en seter tilhørende en av de store Namsvassgårdene. Som selvstendig gård med ysting av geitost har den eksistert i over 100 år. Der ystes det tradisjonelle geitoster basert på gode gamle oppskrifter.
En av suksessfaktorene er råvarer fra geiter som beiter gress og urter i naturen rundt fjellgårdene her. Dette gir unik smak og kvalitet på geitostene.

I tillegg til at Skånaliseter selger ost i delikatessebutikker i Oslo og andre storbyer, samt de fleste gårdsmatbutikker i Nord-Trøndelag, har de egen gårdsbutikk. Her selges et stort utvalg i gårdsmat fra Nord-Trøndelag i tillegg til deres egne geit­oster. Gaveartikler som kjeskinn, håndlagde såper av geitmelk, hånddyppede lys og flere andre hjemmelagde produkter fra grenselandet finnes også her.
Samtidig har de sin egen Gårdsrestaurant. En liten og trivelig restaurant med servering av tradisjonsmat fra grenselandet. Ett besøk her anbefales.

Kajakkturer.
Etter en stopp på gårdsysteriet fortsetter turen innover mot Namsvatnet. For de som ikke bare skal krysse Namsvatnet, men ønsker å oppleve selve Namsvatnet og omegn, kan en stopp ved Namsvatn padlesenter være fornøyelse. Her kan du leie kajakker for bare et par timer til flerdagsturer. Enten med eller uten guide. En perfekt stopp for familiehygge.


Børgefjellbua og Namsvatne.
Endelig framme ved Namsvatnet. Det første som møter oss er en av hyttene til Røyrvik fjellstyre, Børgefjellbua. Det er en av flere hytter som Røyrvik fjellstyre disponerer i Namsvatn statsallmenning. Fjellstyret er en av flere som kan hjelpe deg og legge til rette for mange fine turer.
En av de andre store aktørene på Namsvatnet er Børgefjellfoten AS. Vi tenker oftest på skyssbåten som frakter oss over Namsvatnet, enten til Vierma, hvor de fleste går i land når de tar turen inn i Børgefjell. Eller de ønsker å følge Orrvasselva oppover mot Orrvatnet.
Men Børgefjellfoten har så mye mer. Bl.a. tilbyr de naturbaserte opplevelser, enten det er jakt, fiske eller ”bare” naturopplevelser du ønsker.

i forbindelse med Namsvatnet som besøksmål har Gränsnytt sammen med Børgefjellfoten lagt opp til flere båtturer i sommer. Det vil da være mulig å oppleve Namsvatnet på en litt annerledes måte.
Når en først er kommet til Namsvatnet er mulighetene mange. Fiske er bare en av mulighetene. Når multesesongen kommer er det mange som tar turen innover hit.

Johkegaske – mellom elvene.
Helt nordøst i Namsvatnet renner elven Vierma og Orrvasselva ut i vannet. Fra nordøst og sørsørøst danner de et nes inn i Namsvatnet, Fagerneset. Her finner du Johkegaske, som på samisk betyr; mellom elvene. Før oppdemmingen var Johkegaske ett stort område hvor samene hadde sin sommerboplass. Dette området var av stor kulturell betydning og dannet utgangspunktet for reindrifta i sommerhalvåret.
Etter oppdemmingen flyttet de litt lengre nordøst mot elva Vierma hvor de i dag har sin sommerleir.

Selv om sommerleieren i dag er en del mindre enn før oppdemmingen har den fremdeles en stor verdi i forbindelse med deres levesett og reindrift.
Dette gjenspeiler seg bl.a. i den årlige kirkehelgen som avholdes i august. Dette er en svært viktig begivenhet for samer med tilknytning til regionen. Da møtes de for sosialt samvær, aktiviteter av ymse slag og ikke minst gudstjeneste hvor den sydsamiske presten foreretter.
I år avholdes kirkehelgen 7. og 8. august.

”Reiret”.
Man kommer ikke utenom Reiret når Namsvatnet skal skildres.
Allerede da Dr. Bjørn Krag Helland Hansen fungerte som distriktslege i Grong på tredvetallet fikk han interessen for Røyrvik og særlig områdene rundt Namsvatnet for utnyttelse som turterreng. I 1935 fikk han kjøpt en eiendom ved Namsvatnet. Slik vokste det seg opp en liten ”landsby” av hytter som nå er kjent under navnet ”Reiret”.

Under krigen satt Dr. Helland i tysk fangeskap. Det var på den tiden at ideen om å bygge et gudshus ved Namsvatnet ble født. Kristi Krybbe var det første kirkebygget i landet som fikk byggetillatelse etter krigen.
Fra de startet i 1951 tok det åtte år før kirka sto ferdig. Lørdag 9. august 1959 ble den vigslet av Biskopen i Nidaros, Arne Fjellbu. Siden den gang har den vært flittig brukt.
Selv om Reiret er privat område inviterer de til gudstjeneste i Kristi Krybbe i hver søndag i juli og august ca 15/7–15/8.